konnotere og betegne

Kunnskap om betydningen av «betegne» og «konnote» er avgjørende for å forstå tale- og skriftspråk. Denotasjon er den bokstavelige og direkte betydningen som et ord eller en setning har . I stedet er konnotasjonen den ekstra eller komplementære betydningen den har.

denotative og konnotative språk

Ordvalget spiller en svært viktig rolle i kommunikasjonen, både skriftlig og muntlig. Spesielt i litteratur og lingvistikk gir denotative og konnotative språk en eller flere betydninger til alt som omgir oss. 
For bedre å forstå hva hver enkelt består av og hvordan de brukes, er det nødvendig å se på dem i detalj.

hva er denotasjon

I følge Royal Spanish Academy stammer begrepet betegne fra det latinske denotare , som betyr «merke», «merke», «utpeke» og betyr:

• Angi, kunngjøre, bety.
• Objektivt mener.

Derfor er det å betegne nettopp det, å indikere, objektivt påpeke noe. Det vil si at betegnelsen er den vanlige, bokstavelige, objektive og direkte betydningen av et ord eller en setning.I denotasjonen er den betydningen eksplisitt . For eksempel: «Eplet er rødt.» Her nevnes fargen på en bestemt gjenstand, uten videre. Betydningen av denne setningen er klar, direkte og kan lett tolkes.

Det denotative språket gjør det mulig å uttrykke budskapet som skal kommuniseres på en presis og effektiv måte.

Betegnelsen er vanlig i ordbøker, leksikon, vitenskapelige artikler og nyheter.

hva er konnotasjon

Begrepet konnotat betyr å bære, antyde, ha en komplementær betydning, i tillegg til sin egen eller denotative betydning. Konnotasjon gir et ord eller en frase ekstra betydning som er underforstått og indirekte, subjektiv og symbolsk. Tolkningen vil avhenge av konteksten og visjonen, fantasien og den personlige opplevelsen til mottakeren. 

Å konnotere betyr å legge til en dobbel betydning eller en figurativ betydning til et uttrykk. For eksempel: «Øynene hans er to stjerner.» Her kan den konnotative betydningen være at øynene hans er lyse, store, langt unna osv., det samme er stjernene.

Konnotasjonen gir en større rikdom til teksten, siden den tillater å uttrykke en bredere mening innenfor en kontekst og bruke ulike språklige ressurser som sammenligning, metaforer, hentydninger, etc.

Konnotativt språk er generelt uttrykksfullt og vises ofte i skjønnlitterær litteratur og poesi.

Forskjellen mellom Denote og Connote

Med det ovennevnte i betraktning, er hovedforskjellene mellom å betegne og konnotere ganske tydelige. På den ene siden indikerer denotativt språk en enkelt betydning, som er direkte og eksplisitt, mens konnotativt språk markerer mer enn én betydning, er mer indirekte og implisitt.

På den annen side er denotativt språk objektivt og kan lett tolkes, uten at det er nødvendig å ta hensyn til kontekst. I stedet er konnotativt språk subjektivt og avhenger nesten utelukkende av tolkningen av mottakeren og konteksten. 

Eksempler på denotasjon og konnotasjon

Noen vanlige eksempler på denotasjon og konnotasjon er:

• Betegnelse: «Jeg har to kjæledyr: en hund og en katt.» / Konnotasjon: «Foreldrene mine kommer overens som katt og hund». Jeg mener, de kommer dårlig overens.
• Betegnelse: «Min fetter har veldig tynne armer.» / Konnotasjon: «Min fetter har to spaghetti.» Armene hans er tynne som spaghettinudler.
• Betegnelse: «Perlekjeder er dyre.» / Konnotasjon: «Smilet hennes er fullt av perler.» Det vil si at tennene deres er hvite og skinnende som perler.
• Betegnelse: «Gullprisen stiger.» / Konnotasjon: «Jentas gyldne krøller beveget seg med vinden.» Jentas hår er blondt.
• Betegnelse: «Det er viktig å lese i tilstrekkelig lys.» / Konnotasjon: «Den spilleren er et lys.» Spilleren er intelligent, rask, intuitiv…
• Denotasjon: «Benzema var toppscoreren i 2022 European Champions League.» / Konnotasjon: «Den unge spilleren kommer til å bli en Benzema». Den aktuelle unge spilleren, hvis han fortsetter slik, kan bli intelligent, subtil, rask, karismatisk, sjenerøs, en utmerket målscorer og til og med, hvis det er rettferdighet for en gangs skyld, en Ballon d’Or. Benzema.
• Betegnelse: «Å se den stakkars gutten rørte ham.» / Konnotasjon: «Å se den stakkars gutten knuste hjertet hans.» Å se barnet rørte ham, gjorde ham trist.
• Betegnelse: «Vanndråpene er identiske.» / Konnotasjon: «Min bror og min fetter er to erter i en belg.» De er svært like.
• Betegnelse: «Gris spiser vanligvis all slags mat.» / Konnotasjon: «Han spiste som en gris i helgen.» Han spiste mye i helgen.

Kilder

• Rodríguez, E. (2021, 15. juli). Forskjellen mellom denotasjon og konnotasjon . Tilgjengelig her .
• Ecoembes. (2022, 19. juli). Konnotativt og denotativt språk: viktigheten av kommunikasjon i bedriften . Tilgjengelig her .
• RAE. Ordbok for Royal Spanish Academy. Tilgjengelig her .