Tabla de Contenidos
Junajpu og Xbalamke, som også er skrevet som Huanhpú og Ixbalanqué, er to tvillingbrødre, karakterer fra Maya-mytologien, hvis legende er fortalt i Popol Wuj.
Popol Wuj, eller Popol Vuh, Council Book eller Community Book , samler Maya-legendene som beskriver deres verdenssyn og skikker gjennom historiene om mytene om verdens opprinnelse og ulike hendelser knyttet til Maya-sivilisasjonen og naturen. Popol Wuj ble skrevet rundt år 1550, i de tidlige dagene av den spanske erobringen, i K’iche’(Maya-språket) og på spansk. Men opptegnelsene om legendene som den forteller går tilbake til Olmec-kulturen og de første stadiene av Maya-kulturen. De mytologiske tvillingene til Popol Wuj dukker opp sammen med maisguden i veggmaleriene funnet i San Bartolo, Guatemala, som, skapt rundt år 100 f.Kr., frem til i dag er de eldste i mayakulturen og viser en estetisk kontinuitet mellom sent. Olmec og Maya ikonografi. Azuzul-tvillingene, to like menneskelige figurer plassert foran to jaguarer, funnet nær San Lorenzo, et av de to viktigste bysentrene i Olmec, har også blitt assosiert med de mytologiske tvillingene til Popol Wuj.
Hensikten med Popol Wuj er gjort eksplisitt i begynnelsen: « Her vil vi skrive, vi vil etablere det eldgamle ordet; opprinnelsen, begynnelsen på alt som skjedde i k’iche’-folket, nasjon av k’iche’-folket. Her begynner vi undervisningen, avklaringen og forholdet mellom det skjulte og det åpenbaret av Tz’aqol fütol, ‘Alom, K’ajolom, navnene på Junajpu Wuch’, Junajpu Utiw; Saqi Nim Aq Sis;·Tepew Q’ukumatz; Hjertet av innsjøen, hjertet av havet… »
Jun Junajpu og Wuqub Junajpu, de første tvillingene til Popol Wuj
I den mytologiske kronologien til Popol Wuj, før Junajpu og Xbalamke vises Jun Junajpu og Wuqub Junajpu.
«… I mørket ved daggry ble Jun Junajpu og Wuqub Junajpu fra Xpiyakok og Ixmukane født. Nå fikk Jun Junajpu to sønner, to sønner: Jun Batz’ ble kalt den førstefødte Jun Chowen ble kalt den andre …»
Som alle mesoamerikanske kulturer, trodde mayaene på tidsmessige sykluser, på syklisk kosmisk ødeleggelse og fornyelse som ble kalt » verdens tidsaldre .» Jun Junajpu og Wuqub Junajpu var mais tvillinger og levde under den andre verden.
«… De var store vismenn, de hadde stor kunnskap, de var spåmenn her på jordens overflate; av god natur og god oppførsel. De lærte kunst og arbeid til Jun Batz’ og Jun Chowen, sønner av Jun Junajpu. Hos fløytister, hos sangere, hos blåsepipemakere, hos forfattere; Jun Batz’ og Jun Chowen ble likeså skulptører, jade gullsmeder, sølv gullsmeder …»
Jun Junajpu og Wuqub Junajpu ble invitert til Maya-underverdenen, Xibalba, av herrene Jun Kame og Wuqub Kame for å spille ballspillet.
« …Som det var veien til Xibalba der de spilte, ble de hørt av Jun Kame og Wuqub Kame, Lords of Xibalba: Hva skjer på jordens overflate? De hopper og løper og bråker. La dem ta dem! La dem komme og spille ball her, vi må beseire dem. De utsetter seg ikke lenger til oss, de respekterer oss ikke og de skammer seg heller ikke. At de skal trekke dem der oppe, sa alle fra Xibalba da de tok en felles beslutning. De såkalte Jun Kame og Wuqub Kame var de øverste dommerne … »
I Xibalba ble Jun Junajpu og Wuqub Junajpu utsatt for forskjellige tester og lurt. « …Det folk i Xibalba ønsket seg var spilltilbehøret til Jun Junajpu og Wuqub Junajpu: lærbeskytterne deres, beltene deres, armbeskytterne, hodeplaggene deres, beskyttende lommetørklær… Kort sagt, antrekket til Jun Junajpu og Wuqub Junajpu … ” Blant de mange testene de ble utsatt for, før kampen ble de sendt til det mørke huset og gitt sigarer og fakler, og bedt om å holde dem brennende hele natten uten å fortære dem. De mislyktes i denne testen og straffen for feil var døden. Jun Junajpu og Wuqub Junajpu ble ofret og begravet, men Jun Junajpus hode ble kuttet av og bare kroppen hans ble gravlagt ved siden av hans yngre bror.
Lords of Xibalba plasserte hodet til Jun Junajpu mellom grenene til et tre på veien, og treet bar frukt. « …Dette er Jícaro-treet som vi kaller det nå, leder av Jun Junajpu sies det…». Lords of Xibalba forbød kutting av fruktene og at ingen besøkte treet. Men jomfruen Ixkik’, datter av Lord Kuchuma Kik’, ble overrasket over historien om treet og gikk alene for å se det. Der snakket han med hodeskallen til Jun Junajpu, som ba ham strekke ut hånden, og hodeskallen spyttet på hånden hans.
« …Der vendte jomfruen tilbake til huset sitt, etter å ha fått mange råd. Umiddelbart ble barna unnfanget i hennes livmor bare ved spytt, og dermed ble Junajpu og Xbalamke skapt … »
Myten om svangerskapet til docellaen Ixkik’ øker kontinuiteten i livet hos barna hennes, i tvillingene Junajpu og Xbalamke, som overskrider sviket til Lords of Xibalba. Som Jun Junajpu forteller piken Ixkik’:
« …Herrenes, mennenes, de vises, talerens ansikt utslettes ikke, forsvinner ikke; han blir hos sine døtre, sine sønner. Så være det! Dette er altså hva jeg har gjort med deg. Gå opp til jordens overflate at du ikke skal dø, for du skriver inn ordet … »
Junajpu og Xbalamke
Etter at jomfruen Ixkik’ rømte fra Xibalba og lurte Herrene som hadde beordret henne drept som straff for hennes graviditet, dro hun for å bo på jorden med Ixmukane, moren til Jun Junajpu og Wuqub Junajpu, som oppdro de to sønnene til Jun Junajpu, Jun Batz’ og Jun Chowen. « …Bare å spille fløyte, bare ved å synge underholdt de seg selv. Bare skriving og kun skulptur dedikerte de seg hver dag. Dette trøstet bestemorens hjerte … ». Slik blir Junajpu og Xbalamke født.
Junajpu betyr » blåseskytteren «, som bruker et blåserør. Jun betyr en, aj er possessiv, og pu er forkortelse for pub , som betyr blåserør. Xbalamke kan tolkes som en liten jaguar-hjort, der prefikset X er diminutiv, Balam betyr jaguar og Ke er apokopen til Kej , som betyr hjort. Men en annen tolkning av Balamq’e har blitt foreslått , og ifølge den vil den være sammensatt av Balam , som betyr » gjemt», og Q’e , » sol» .«: skjult eller nattsol. Denne tolkningen virker mer i tråd med myten, siden Junajpu til slutt blir solen og Xbalamke månen, som kan tolkes som nattsolen .
Junajpu og Xbalamke ble grusomt behandlet av bestemor og brødre, og de overlevde i skogen og jaktet på fugler med blåsepistolene sine.
« …De visste allerede om hans fødsel, de hadde allerede krefter; de visste at de var etterfølgerne til foreldrene deres som dro til Xibalba og som døde der. De var store vismenn, for Jun Batz’ og Jun Chowen hadde alt klart i hjertet. Men da hans yngre brødre ble født, viste de ikke visdom på grunn av deres misunnelse, og harmen de hadde i sine hjerter falt på dem selv. Uten annen grunn ble de forvandlet av Junajpu og Xbalamke, som bare forsørget seg selv ved å skyte med blåsepistol hver dag. De ble ikke elsket av bestemoren eller av Jun Batz’ og Jun Chowen … »
Junajpu og Xbalamke vokste og det samme gjorde kreftene deres, og de straffet sine eldre brødre ved å gjøre dem om til aper.
« …Vi kommer bare til å endre dens natur. Dette er innholdet i våre ord. Måtte det gå i oppfyllelse: for de store lidelsene de har påført oss. De ville at vi skulle dø og forsvinne, vi som er deres yngre brødre. De behandlet oss som undersåtter, vi kommer til å beseire dem på samme måte. Det er bare et utvalg av hva vi skal gjøre, sa de til hverandre… »
Junajpu og Xbalamke fant ballen som faren deres, Jun Junajpu, ikke hadde tatt med til Xibalba, og de fant også ballbanen bygget av faren deres. Og de spilte i flere dager, noe som igjen irriterte Lords of Xibalba. Etter mange eventyr dro Junajpu og Xbalamke ned til Xibalba etter den samme veien med prøvelser som foreldrene deres hadde reist før. Men de unngikk triksene og fellene som Lords of Xibalba satte for dem takket være deres list, og beseiret dem i ballspillet. De besto testen av faklene og de tente sigarene, og lurte herrene av Xibalba ved å få halen til en ara til å passere gjennom som gløden fra en fakkel og sette ildfluer på tuppene av sigarene deres.
« …Navnene deres vil ikke bli glemt. Så være det! De fortalte foreldrene sine da de trøstet deres hjerter. Vi har bare fått hans død, forsvinningen til å betale; sorgene, plagene som gjorde dem! Dette var da hans avskjedsmelding, etter å ha beseiret hele Xibalba. Så steg de opp hit, midt i klarheten. De steg umiddelbart opp til himmelen: den ene var Solen og den andre var Månen. Da ble himmelhvelvet opplyst, jordens overflate, på himmelen slo de seg ned…
Myten om tvillingene
I registrene til tvillingene som er identifisert i skulpturer og malerier, er ikke Junajpu og Xbalamke identiske. Junajpu er større, fingernem og maskulin, med svarte flekker på høyre kinn, skulder og armer. Solen og hjortegeviret er hovedsymbolene knyttet til Junajpu, selv om begge tvillingene ofte er assosiert med hjortesymboler. Xbalamke er mindre, venstrehendt, og ofte med et feminint utseende, månen og kaniner er hans symboler. Xbalanque har jaguar-lignende flekker i ansiktet og på kroppen.
Tvillingene er også til stede i Maya-kalenderen, noe som indikerer en relevans som går tilbake til Olmec-kulturen og de første stadiene av Maya-sivilisasjonen. Myten om tvillingene finnes i tradisjonene til de fleste urfolkskulturene i Sentral- og Nord-Amerika. De er en del av myter og legender som teller som legendariske forfedre trenger for å bestå ulike tester. Død og gjenfødelse antydes i skildringen av tvillingene i form av fiskemannen. I mange mesoamerikanske kulturer, for gudene, er fisk menneskelige embryoer som flyter i en mytisk innsjø. Myten om tvillingene er også registrert i keramikk- og kurvgjenstander funnet i det sørvestlige USA,
Kilder
Aleksandar Boskovic. Betydningen av Maya-myter . Anthropos 84 (1/3) (1989): 203–12.
Bettina L. Knapp. The Popol Vuh: Primordial Mother Deltakere i skapelsen . Confluence 12.2 (1997): 31–48.
Luis Enrique Sam Colop. Popol Wuj CHOLSAMAJ, Guatemala, 2008. ISBN 978-99922-53-70-0 https://popolmayab.files.wordpress.com/2018/10/popol-wuj-kaxlan-tzij.pdf
Mary E. Miller, Karl Taube. En illustrert ordbok over gudene og symbolene i det gamle Mexico og Mayaene. Thames og Hudson, London, 1997.
Patricia Gilman, Marc Thompson, Kristina Wyckoff. Rituell endring og det fjerne: Mesoamerikansk ikonografi, Scarlet ara og Great Kivas i Mimbres-regionen i det sørvestlige New Mexico . American Antiquity 79(1) (2014): 90–107.
Robert J. Sharer. Den gamle Maya. Sjette utgave, Stanford University Press, Stanford, California, 2006.
