Tabla de Contenidos
Logiske feilslutninger er argumenter som virker gyldige, men som faktisk ikke er det . Vanligvis brukes de med vilje for å overtale eller manipulere, og i noen tilfeller utilsiktet, gjennom uvitenhet eller uforsiktighet. Noen av de vanligste logiske feilslutningene er: ad hominem eller «mot mannen» feilslutning; feilslutningen ad verecundiam eller appell til autoritet; den sirkulære feilslutningen ; feilslutningen til stråmannen og feilslutningen av det falske dilemmaet, blant annet.
hva er en feilslutning
Ordet feilslutning stammer fra det latinske uttrykket fallacia , som betyr «bedrageri». Nettopp, en logisk feilslutning er en feil i resonnementet, som produserer et misvisende argument, det vil si at det ikke er sant.
Feilslutninger hindrer veien til sannheten av fakta, forårsaker ofte misforståelser, forvrider sannheten og presenterer falske argumenter. De tillater også manipulasjon og distraksjon fra hovedplottet. Det er udokumenterte påstander som virker logiske og som er oppgitt som om de var sanne.
Feilslutninger kan oppstå bevisst, for å vinne argumentet, overtale eller manipulere, eller ubevisst, i desperasjon for å tilbakevise argumentet. Derfor, for å oppdage eller unngå feilslutninger, er det nødvendig å ha kritisk tenkning.
Bruken av feilslutninger er svært hyppig i debatter, i politiske taler, i religiøse saker og i markedsføringskampanjer. Spesielt dukker de vanligvis opp i enhver tale som søker å overbevise eller manipulere publikum eller samtalepartneren, uten å gi bevis eller ha et vitenskapelig grunnlag.
Typer og eksempler på logiske feilslutninger
Logiske feilslutninger var en av de viktigste studiene til den greske filosofen Aristoteles, som klassifiserte og beskrev ulike typer feilslutninger. Noen av dem er:
- formelle feilslutninger
- Fornektelse av presedens.
- Bekreftelse av det påfølgende .
- Feilaktig negasjon av konjunksjonen.
- Gjennomsnittlig termin ikke fordelt.
- Feilslutning av fire termer.
- Feilaktig disjunktiv syllogisme.
- Kategorisk syllogisme med negative premisser.
- Kategorisk syllogisme med negativ konklusjon fra bekreftende premisser.
- uformelle feilslutninger
- Ad verecundiam eller klage til myndigheten.
- Prinsippbegjæring eller petitio principii .
- forhastet generalisering.
- Stråmannen.
- Ad hominem eller «mot mann» .
- Populist eller ad populum .
- sirkulær feilslutning.
- Det falske dilemmaet.
- Feilslutning ad baculum .
- Feilslutning ad ignorantiam .
- Feilslutning av tvetydighet.
formelle feilslutninger
I formelle feilslutninger er det en defekt i forholdet mellom de forskjellige tingene som sies. Det vil si at de nevnte argumentene ikke har sammenheng.
Fornektelse av antecedenten
I denne feilslutningen uttrykkes et negativt argument, som trekker ut at konklusjonen vil være negativ: «Hvis A skjer, vil B skje; siden A ikke har forekommet, vil B ikke forekomme.
Eksempel
- «Hvis gjelden betales, vil prisen på dollaren stige; gjelden er ikke betalt, så dollaren vil ikke stige.
Bekreftelse av det påfølgende
Denne feilslutningen består av et argument som antas å være sant, deretter indikerer konsekvensen om det forrige argumentet er sant eller ikke. Strukturen er: «Hvis du får B med A, så hvis jeg får B, så fikk jeg A.»
Eksempel
- «Hvis jeg jobber hardt, vil jeg bli forfremmet, så hvis jeg blir forfremmet betyr det at jeg har jobbet hardt.»
feilaktig negasjon av konjunksjonen
Denne feilslutningen oppstår når noe som består av flere elementer ikke produseres, og derfor nektes ett av elementene. Strukturen er: «A avhenger av B, C og D. Siden A ikke fungerte, så mangler D.»
Eksempel
- «For å lage en smakfull pizza trenger du tomatsaus og mozzarellaost ; pizzaen var ikke velsmakende, derfor var det nødvendig å tilsette tomatsaus.»
ufordelt middel
I argumentasjonen for denne feilslutningen er det et element som relaterer seg til to andre, men som ikke vises i konklusjonen, selv om det ikke dekker en av dem fullt ut. Strukturen er: «A har B, noen ganger har C B, derfor er C A.»
Eksempel
- «Alle pattedyr har bein, noen krypdyr har også ben, derfor er noen krypdyr pattedyr.»
fire-term feilslutning
I denne feilslutningen er det fire argumenter, hvor ett av dem har to betydninger. Strukturen er: «A er B og C, D er ikke A, derfor er D ikke B.»
Eksempel
- «Leger er de eneste som kan redde liv. Ingeniører er ikke leger, derfor kan de ikke redde liv.»
disjunktiv feilaktig syllogisme
I denne feilslutningen er det ene alternativet bekreftet og det andre antas å være usant. Det er et argument som følger strukturen: «A og/eller B».
Eksempel
«Jeg kan gå eller høre på musikk. Jeg hører på musikk, så jeg går ikke.»
Kategorisk syllogisme med negative premisser
Denne feilslutningen er et argument som har to negative påstander, gjennom hvilke en konklusjon trekkes, også negativ. Strukturen er: «A er ikke B, C er ikke B, derfor er A ikke C.»
Eksempel
- «Ingen bil har vinger, og ingen sykkel har vinger, derfor er ingen bil en sykkel.»
Kategorisk syllogisme med negativ konklusjon fra bekreftende argumenter
- Dette er en feilslutning der man får en negativ konklusjon fra bekreftende påstander. Strukturen er: «A er B, C er B, derfor er C ikke A.»
Eksempel
- «Alle argentinere er latinamerikanske og noen jøder er latinamerikanske, så jødene er ikke argentinere.»
De uformelle feilslutningene
Uformelle feilslutninger er de som presenterer en logisk feil i innholdet. Det som er uttrykt lar oss ikke komme til den konklusjonen som er nevnt. Dette er irrasjonelle argumenter som brukes for å få det som blir sagt til å virke sant.
Ad verecundiam feilslutning eller appell til autoritet
Denne feilslutningen oppstår når et argument forsvares som sant fordi den som sier det har en viss autoritet. Strukturen er: «A er sann fordi B sa det.»
Eksempel
- «Epler er sunt fordi legen anbefalte dem til meg.»
Feil i prinsippspørsmålet eller petitio principii
Denne feilslutningen er basert på den ubeviste antagelsen om utgangspunktet, som fremkommer implisitt eller eksplisitt i argumentene. Strukturen er: «A er lik B, derfor er A C.»
Eksempel
- «Han forteller alltid sannheten. Derfor lyver han aldri.»
generaliseringsfeil
Denne feilslutningen er basert på generaliseringen fra et spesifikt tilfelle, og trekker ut at da er alle tilfeller sanne. Strukturen er: «A, B og C er sanne fordi A er sann.»
Eksempel
- «Elevene er smarte, for Maria (som er student) fikk de beste karakterene.»
Straw Man feilslutning
Stråmannsfeilen oppstår når et argument blir forvrengt for å tilbakevise det. På denne måten, som stråmannen som ser ut som en mann, men ikke er det, nevnes et argument som ligner på originalen, men det er ikke det samme. Strukturen er: «A er B. Så C er D.»
Eksempel
- «Vaksiner skal være gratis.» «Det virker enormt for meg at du er imot vaksiner.»
Feilslutning ad hominem eller «mot mannen»
Dette er en av de vanligste feilslutningene. Det oppstår når en karakteristikk av personen som presenterer argumentet eller temaet for argumentet blir angrepet, i stedet for selve argumentet. Strukturen er: «A bekrefter B, A er C, derfor er B ikke sann.»
Eksempel
- «Regjeringen vil forbedre lønningene. Siden regjeringen er korrupt, vil den ikke forbedre lønningene.»
- «Susana sa at det ikke er noen timer i morgen. Siden hun alltid lyver, er jeg sikker på at det blir undervisning i morgen».
Populistisk feilslutning eller ad populum
Den populistiske feilslutningen er basert på et argument om at siden det er godkjent av flertallet, så må det være sant. Følg strukturen: «Siden alle tror at A er B, så er A B.»
Eksempel
- «Disse hodetelefonene har gode anmeldelser. Så de er gode.»
sirkulær feilslutning
Den sirkulære feilslutningen presenterer det samme argumentet om premisset som en sannferdig konklusjon, uten å komme til en reell konklusjon. Denne feilslutningen kan vises med følgende strukturer: «A er sant fordi A er sant»; «A er sant fordi B er sant og B er sant fordi A er sant»; «A er sant fordi B er sant, og B er sant fordi C er sant, og C er sant fordi A er sant.»
Eksempel
- «Røyking i offentlige rom er forbudt, fordi loven sier det, og loven er loven.»
feilslutning av det falske dilemmaet
Feilslutningen til det falske dilemmaet eller den falske dikotomien oppstår når to alternativer presenteres som sanne, mens det i realiteten er flere alternativer. Denne feilslutningen følger strukturen: «Det er A eller B.»
Eksempel
- Rodrigo går til bestefarens hus og ringer på døren. Men bestefaren hennes åpner ikke døren. Derfor kommer Rodrigo til den konklusjon at bestefaren enten åpner døren eller ikke er hjemme. Dette er imidlertid ikke de eneste mulighetene, siden din bestefar kanskje ikke har hørt ringeklokken, kan være på badet eller sove.
ad baculum feilslutning
Denne typen feilslutninger prøver å gjøre et argument gyldig gjennom makt, forårsaker frykt eller truer motstanderen. Strukturen er «A er B, ellers C».
Eksempel
- «Jeg fortalte deg at det er sant; Hvis du ikke tror det, holder du kjeft.»
Uvitende annonsefeil
Denne feilslutningen oppstår når noe sies å være sant bare fordi det ennå ikke er bevist å være usant, eller omvendt. Strukturen er: «A er ennå ikke B, derfor er A C.»
Eksempel
- «Det er ennå ikke bevist at sukker er kreftfremkallende. Så du kan spise alle søtsakene du vil.»
feilslutning av tvetydighet
Denne feilslutningen bruker feilaktige premisser med en tvetydig betydning, som kan ha flere betydninger. Strukturen er vanligvis: «A er B, derfor kan B være C.»
Eksempel
- «Luis bror er gal. Så det må være galskap å leve med ham.»
Kilder
- Allen, S. Logiske feilslutninger: De 59 mest kraftfulle logiske feilene. (2017). Spania. CreateSpace.
- Triglia, A. De 14 typene logiske og argumentative feilslutninger . Psykologi og sinn. Tilgjengelig her .
- Feilslutninger.skeptics.is. Hva er en feilslutning? . Tilgjengelig her .
- Finne ut. (2020, 25. mai) Hva er feilslutninger og hvordan vet du om argumentet ditt er et godt argument? Tilgjengelig her .
- Esan-forbindelse. (2017, 2. mars). Feilslutninger, resonnementsvikt. Tilgjengelig her .
- Retorisk. (2015, 23. mars). Eksempler på logisk feilslutning. Tilgjengelig her .
