Tabla de Contenidos
Romanen The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde av Robert L. Stevenson er en av de mest fascinerende historiene i engelsk og universell litteratur. I tillegg til originaliteten til handlingen, er dette verket emblematisk for noen av frasene som har gått ned i historien.
Hvem var Robert L. Stevenson
Robert Louis Balfour Stevenson (1850-1894) var en britisk forfatter. Han ble født i Edinburgh, Skottland, i en presbyteriansk familie.
I løpet av barndommen led han av forskjellige sykdommer og ble opplært av veiledere. År senere gikk han inn på University of Edinburgh for å studere ingeniørfag. Senere reiste han gjennom Skottland og England, reiser som fungerte som inspirasjon for noen av verkene hans.
Stevenson skilte seg ut som novelleforfatter, romanforfatter og essayist, hovedsakelig innen fantasy- og eventyrsjangeren. Han var preget av sin skarphet og sitt nøkterne og kultiverte forfatterskap, med påvirkninger fra den naturalistiske litteraturen som blomstret på hans tid.
Noen av hans mest kjente verk er: Treasure Island (1883) og The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1886). I tillegg skrev han mer enn 50 noveller, romaner og dikt, inkludert:
- historiene: New Arabian Nights (1882) og The Suicide Club and The Rajah’s Diamond (1878);
- diktene: Visens hage for barn (1885) og Ballader (1891);
- romanene: Kidnapped (1886) og The Black Arrow (1888)
- og historiene og essayene: Flaskens djevel (1891); Fritidens unnskyldning (1876) og I sydhavet (1896).
Stevenson gikk bort i 1894. Selv om han ble verdsatt i sin tid, ble verkene hans klassikere i verdenslitteraturen lenge etter. Etter hans død fortsatte Stevenson å ha stor innflytelse på noen av de store forfatterne på 1900-tallet, som HG Wells, Jorge Luis Borges og Graham Greene, blant andre.
Om The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde
Den merkelige saken om Dr. Jekyll og Mr. Hyde (hvis originale engelske tittel er Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde ) er en kortroman som kan inkluderes i sjangrene psykologi, politi og science fiction. Den ble utgitt i 1886 og ble en umiddelbar suksess. Faktisk er det også en av Stevensons bestselgende og mest populære bøker til dags dato.
Dette verket forteller historien om Dr. Jekyll, som har to forskjellige og motsatte personligheter. Selv om en likhet med noen psykiatriske lidelser kan observeres, refererer Stevenson i virkeligheten til menneskets natur og dens dualitet, til de to forskjellige og motsatte delene som konvergerer i én person.
I tillegg til dybden av handlingen, der metafysiske, moralske og filosofiske temaer blandes, gjorde denne romanen noen av sitatene populære. Det er til og med vanlig å høre uttrykket «som Dr. Jekyll og Mr. Hyde» for å indikere en person som viser «to ansikter» eller hvis oppførsel endres avhengig av situasjonen de befinner seg i.
Tegn
Hovedpersonene i The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde er:
- Gabriel Utterson: en advokat som har ansvaret for å undersøke forholdet mellom vennen hans, Dr. Henry Jekyll, og den merkelige Mr. Hyde. Han fremstår som en mutt, reservert, kald og lojal mann.
- Henry Jekyll: han er en lege og vitenskapsmann, edel, god og høy. Hans prestasjoner inkluderer å lage en trylledrikk for å skille den mørke og onde delen av mennesket.
- Edward Hyde: Han har et ubehagelig utseende, bøyd og kort, og blir presentert som en kald, frastøtende og misantropisk mann.
- Poole: Han er dr. Jekylls butler.
- Lanyon: er en venn av Utterson og Dr. Jekyll og den første som oppdager sannheten om ham.
- Enfield: er vennen og den fjerne fetteren til Utterson.
Kort sammendrag av The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde
Hendelsene i romanen finner sted i London. Det første kapittelet begynner med en dialog mellom Utterson og Enfield om en uheldig hendelse der navnet til en Edward Hyde oppstår. I det andre kapittelet dukker Uttersons forvirring og tvil rundt denne karakteren også opp fordi han er den plutselige mottakeren av testamentet til Dr. Jekyll, en av hans nærmeste venner.
Kort tid etter er det en dialog mellom Utterson og Dr. Jekyll der de snakker om Mr. Hyde. Dr. Jekyll får Utterson til å love at hvis han dør eller forsvinner, vil han ivareta Mr. Hydes interesser.
Senere dreper Mr. Hyde en mann på en brutal måte. Når Utterson går for å snakke med Dr. Jekyll om drapet, forsikrer han ham om at Mr. Hyde ikke vil dukke opp igjen. Han gir ham også et brev, angivelig fra Mr. Hyde. Senere sammenligner Utterson det brevet og vennens håndskrift og innser at de er de samme.
Fra det øyeblikket prøver Utterson å møte Dr. Jekyll, men uten å lykkes. Noen dager senere dør Lanyon, og etterlater henne et brev som bare skal åpnes etter at Dr. Jekyll er død eller savnet.
En tid senere drar Poole, Dr. Jekylls butler, til Utterson og forteller ham om den merkelige oppførselen til legen, som ikke lar seg se og kun kommuniserer gjennom notater der han ber om at han får noen kjemiske ingredienser. Utterson og Poole innser at personen i det rommet er Mr. Hyde og ikke Dr. Jekyll. Når de bryter ned døren for å bekrefte gjetningen deres, finner de den livløse kroppen til Mr. Hyde.
I tillegg finner de et testamente der Mr. Jekyll navngir Utterson som arving, med en lapp som ber ham lese Lanyons brev.
Til slutt leser Utterson nevnte brev og der oppdager han hvordan Dr. Jekyll forvandlet seg til Mr. Hyde ved å ta en trylledrikk han hadde oppfunnet. Han forklarer også hvordan han klarte å skille de to personlighetene, en god og en dårlig, og hvordan Dr. Jekyll etter å ha blitt Mr. Hyde begynte et dobbeltliv, og levde fra tid til annen med hver forskjellig personlighet.
Til slutt innrømmer han at han en dag ble Hyde uten å drikke formelen og begynte å få større problemer med å bli Dr. Jekyll igjen. Etter flere mislykkede forsøk på å gjenskape den originale trylledrikken, begår Dr. Jekyll selvmord og dreper samtidig Mr. Hyde.
De 10 mest kjente sitatene fra The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde
Nedenfor er 10 populære fraser som uttrykker noen av de viktigste temaene i denne romanen.
om vennskap
I begynnelsen av romanen dukker definisjonene av vennskap opp, som på en eller annen måte beskriver Uttersons personlighet, hans måte å forholde seg til vennene på og hans lojalitet til dem. Dette er noe som vil bli demonstrert om og om igjen gjennom historien mellom Utterson, Jekyll og Lanyon.
For ham så vennskap ut til å være basert på en følelse av generisk, velvillig tilgjengelighet.
Kapittel 1
Vennene hans var lenge bekjente eller familiemedlemmer; hennes hengivenhet vokste med tiden, som eføy, og krevde ingen egnethet av objektet hennes.
Kapittel 1
Om mysterier og nysgjerrighet
Noen interessante setninger beskriver følelsene og holdningene forårsaket av menneskelig nysgjerrighet, som noen ganger kan være umettelige og tiltrekke seg ulykke eller uønskede konsekvenser. Det etableres også en sammenheng mellom mysteriene og mangelen på kunnskap.
[…] Jeg er alltid redd for å spørre; Høres ut som en dommedagsgreie for meg. Det begynner med et spørsmål, og det er som å flytte en stein: du er rolig oppe på fjellet og steinen begynner å falle og løsner andre, helt til den treffer en god mann på hodet, i hagen til huset hans (den siste en du ville ha tenkt på), og familien må bytte etternavn. Nei, sir, jeg har det som regel: jo mer merkelig noe virker for meg, jo mindre spør jeg. […]
Enfield – kapittel 1
[…] Hvis han hadde vært i stand til å se det minst én gang, mente han, ville mysteriet ha blitt oppklart eller kanskje oppløst, slik det ofte skjer når mystiske ting blir sett på nært hold. […]
Utterson – kapittel 2
[…] Imidlertid er det én ting å gruble sin egen nysgjerrighet og en annen å overvinne den. […]
Kapittel 6
Om empati og ondskapens natur
I denne setningen av Utterson vises hans empati overfor andre, og samtidig avsløres ondskapens natur og det som ikke er normalt, og relaterer det til djevelen og kjetteri.
[…] Jeg respekterer Kains kjetteri,» sa han skarpt. Jeg lot broren min gå til helvete slik han finner det passende. […]
Gabriel Utterson – kapittel 1
Her avsløres forholdet mellom det onde og djevelen, mellom det menneskelige og det umenneskelige, nok en gang, og hvordan dette kan sees gjenspeilet i en persons ansikt, endre deres fysiognomi eller påvirke oppfatningen andre har av dem. .
[…] Den mannen, Gud hjelpe meg, ser knapt menneskelig ut! Noe troglodytisk? Eller er det den gamle Dr. Fell-historien? Eller den enkle bestrålingen av en beryktet sjel som svetter gjennom sitt leireskall og forvandler det? Jeg tror dette er det, stakkars Jekyll! Hvis et ansikt noen gang har båret Satans signatur, er det ansiktet til din nye venn. […]
Gabriel Utterson – kapittel 2
Om menneskelig dualitet
Referanser til menneskets dobbelthet dukker også opp i romanen, som omtales som et vesen der en god del og en ond del eksisterer side om side. I sin tilståelse begrunner Dr. Jekyll behovet for å frigjøre begge parter slik at de ikke trenger å være avhengige av eller påvirke den andre.
[…] Det er en forbannelse for menneskeheten, tenkte han, at disse to inkongruente halvdelene er knyttet sammen på denne måten, at disse to fiendtlige tvillingene må fortsette å kjempe på bunnen av en enkelt og kvalmende samvittighet. […]
Doktor Jekyll – kapittel 10
[…] Jeg lærte å gjenkjenne menneskets fullstendige og primitive dualitet; Jeg innså at av de to naturene som kjempet på slagmarken til min bevissthet, selv om jeg med rette kunne sies å være noen av dem, var det bare fordi jeg radikalt var begge deler. […]
Doktor Jekyll – kapittel 10
Den interne konflikten til noen karakterer blir også fremhevet, om bildet som folk projiserer og deres virkelige personlighet. Det er klart dilemmaet Dr. Jekyll står overfor når han prøver å slippe løs sin mørke side og samtidig bekjempe angeren sin.
[…] Hvis jeg er den verste av syndere, betaler jeg også den verste straffen. […]
Doktor Jekyll – kapittel 6
[…] De to sidene av karakteren min ble like bekreftet: da jeg overlot meg selv uten begrensninger til mine skammelige gleder, var det akkurat det samme som da jeg i dagens lys arbeidet for vitenskapens fremgang og det gode. av min nabo. […]
Doktor Jekyll – kapittel 10
[…] Både på det vitenskapelige og på det moralske planet nærmet jeg meg derfor gradvis den sannheten, hvis delvise oppdagelse senere har ført meg til et så enormt forlis: mennesket er ikke virkelig ett, men virkelig to. […]
Doktor Jekyll – kapittel 10
[…] Alle mennesker, slik vi kjenner dem, er en blanding av godt og ondt; mens Edward Hyde var den eneste representanten for ren ondskap i hele menneskehetens felt. […]
Doktor Jekyll – kapittel 10
Her gir Dr. Jekyll en interessant forklaring på den fysiske forskjellen mellom ham og Mr. Hyde, og muligheten for å utvikle den ene siden av personligheten mer enn den andre.
[…] Den dårlige siden av min natur, som jeg hadde overført makten til å forme meg selv til, var mindre robust og utviklet enn min gode side, som jeg nylig hadde detronisert. Livet mitt hadde tross alt utviklet seg i ni av ti deler under påvirkning av den andre, og den første hadde sjeldne anledninger til å trene og modnes. […]
Doktor Jekyll – kapittel 10
I den neste setningen aksepterer Dr. Jekyll sin mørkere side og ser den som en renere og mer perfekt versjon av seg selv, noe som antyder at når begge sider, de gode og de onde, er sammen, oppnås ikke hverandres perfeksjon. , men en forvirrende blanding av begge oppfattes.
Men da jeg så det skumle bildet i speilet, opplevde jeg en følelse av gledelig lettelse, ikke avsky. Det var meg også. Jeg virket naturlig og menneskelig. I mine øyne virket til og med den inkarnasjonen av min ånd mer levende, mer individuell og løsrevet, fra det ufullkomne og tvetydige ansiktet som jeg inntil den dagen hadde kalt mitt.
Doktor Jekyll – kapittel 10
Bibliografi
- Stevenson, RL The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde . (2014). Spania. Bambus redaksjonell.
- Express Sammendrag. The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde av Robert Louis Stevenson . leseveiledning. (2016, Kindle-versjon). Spania. AbstractExpress.
- Stevenson, R.L. The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde . Marios bøker Tilgjengelig online på: https://www.librosdemario.com/el-extrano-caso-del-dr-jekyll-y-mr-hyde-2-leer-online-gratis
