Noen eksempler på stråmannsfeilen

Feilslutninger kan oppstå med vilje når taleren bevisst ønsker å overtale gjennom manipulasjon, eller ubevisst, i et forsøk på å tilbakevise eller vinne et argument.

Feilslutninger kan også defineres som resonneringsfeil som ugyldiggjør argumentet. I logisk tenkning er det viktig å ha evnen til å oppdage feil i et bestemt argument og dermed unngå feilaktig resonnement.

Feilslutninger gjør det vanskeligere å vite sannheten om fakta, kan forårsake misforståelser og favorisere manipulasjon. Det er udokumenterte påstander som nevnes som om de var noe sant eller gyldig. Vanlige feilslutninger inkluderer:

• Feilslutning «ad hominem» eller «mot mannen».
• Feilslutning «Ad verecundiam» eller appell til autoritet.
• Feil av tvetydighet eller falsk ekvivalens.
• Populistisk feilslutning eller «ad populum».
• sirkulær feilslutning.
• Feil ved generalisering.
• Feil i senkekostnad.
• Feilslutning av det falske dilemmaet.
• Feil av korrelasjon og årsakssammenheng.
• Stråmann feilslutning.

Hva er stråmannsfeilen?

Stråmannen er en argumenterende feilslutning, der motstanderens argument er overdrevet, latterliggjort eller modifisert. Samtidig er det ment å få det nye argumentet til å virke sterkt og gyldig, selv om det ikke er det.

Som stråmannen, som ser ut som en mann, men ikke er det, virker dette plottet ekte og er det heller ikke.

De vanligste eksemplene på stråmannsfeilen er parafrasering, å ta sitater ut av kontekst eller feiltolke det motstanderen sier.

Struktur og egenskaper

Stråmannsfeilen har følgende struktur:

• A hevder argumentet «X»
• B kritiserer A for å bekrefte argumentet «Y» (som er forskjellig fra argumentet «X»)
• Derfor er As argument ugyldig.

Denne feilslutningen er også preget av å forsøke å svekke motstanderens argumentasjon gjennom feilrepresentasjon eller latterliggjøring. Den andre personens argument blir miskreditert fordi de ikke har evnen til å argumentere, argumentet er feiltolket, eller gyldige argumenter for å tilbakevise det er ukjente.

Videre kan stråmannsfeilen oppstå når motstanderen ikke forstår den andres argumentasjon, eller når den andre ikke klarer å uttrykke den klart og presist.

Eksempler på stråmannsfeilen

Det er mange eksempler på stråmannsfeilen, mange av dem oppstår spontant i hverdagslige samtaler. Noen av dem er:

Eksempel 1

• A: Jeg er bekymret for bivirkningene av de nye vaksinene som blir gitt.
• B: Nå forstår jeg hvorfor antivaksinebevegelsen har mer og mer støtte.

Eksempel 2

• A: Jeg er enig i legaliseringen av marihuana.
• B: Slik at alle blir avhengige og narkotikahandelen øker?

Eksempel 3

• A: Det er viktig å ha et balansert og sunt kosthold.
• B: Så la oss fortsette å drepe uskyldige dyr.

Eksempel 4

• A: Jeg synes du bør endre denne artikkelen.
• B: Hvorfor forteller du meg alltid at jeg ikke skriver bra?

Hvordan tilbakevise stråmannsfeilen

Den beste måten å bekjempe stråmannsfeilen og være i stand til å tilbakevise denne typen argumenter er å forutse motstanderen din og tilby et argument som er så klart og presist som mulig.

Hvis denne feilslutningen ignoreres og motstanderen fortsetter å insistere med sitt feilaktige argument, er det stor sannsynlighet for at han vinner argumentet. Dessuten, hvis du forsvarer det motstanderen hevdet, vil det bli stadig vanskeligere å bevise forvrengningen som var i synspunktet.

Derfor er den mest praktiske strategien for å tilbakevise stråmannsfeilen basert på forebygging. Det vil si å ta i betraktning at motstanderen kan benytte seg av stråmannen til å diskreditere et argument. Og med tanke på den muligheten, uttrykk synspunktet eller de forskjellige argumentene så klart som mulig, og la ikke rom for feiltolkning.

Bruker av stråmannen feilslutning

I hverdagslige interaksjoner er vi til enhver tid utsatt for stråmannsfeilen, fordi misforståelser i samtale er svært vanlig. Men i andre settinger brukes stråmannsfeilen med vilje for å manipulere eller overtale eller diskreditere motstanderen, og dermed styrke ens argument.

Noen vanlige bruk av stråmannsfeilen kan sees i markedsføringskampanjer for å overbevise forbrukere om at ett produkt eller merke er bedre enn et annet, og diskrediterer konkurrentene.

Det er også hyppig brukt i politikken, der motstandernes kommentarer ofte tas ut av kontekst for å diskreditere eller latterliggjøre dem og gi deres egne argumenter større gyldighet eller kraft.

Bibliografi

• Bermejo Luque, L. Feilslutninger og argumentasjon. (2014). Spania. Plaza og Valdes forlag.
• Hamblin, C. Feilslutninger . Lov & Argument nr. 8. (2017). Spania. Palaestra forlag.
• Allen, S. Logiske feilslutninger . (2017). Spania. CreateSpace.